I morra skal jeg se The Hurt Locker enda en gang, for å se hvorfor i all verden den fikk en Oscar. Stay tuned. I løpet av uka planlegger jeg et dypdykk i nye filmer, blant annet Adventureland og The Road. Hvis det er ønskelig, kjører jeg en aldri så liten galfiskawards også. Fuck it, det blir det uansett. Nominér gjerne filmer og skuespillere du forelsket deg i fra 2009.

Men nå er klokka faktisk kvart på tre om natta. Ciao!

Med et budsjett på 10 dollar og en tyggegummi og noen tannpirkere, sånn ca, har Oren Peli snekret sammet et skremmende mesterverk. I tråd med andre mystiske håndholdte eventyr, hevdes det hardnakket at det er ekte greier det er snakk om. Litt som Blair Witch Project i sin tid. Men der BWP hadde noen kvister og litt ståing i hjørner, har denne filmen scener som vil få deg til å tisse på deg, uten en åpenbar grunn. Stemningen er stort sett uhyggelig hele veien, men man får ikke kastet bilder av brente fostre og skrikende japanske jenter med gothersminke mot seg. I stedet våger denne Peli å gjøre noe så sjeldent som å faktisk lage grøss med substans.

Den kommer her til landet i slutten av januar neste år, men de som reiser utenlands kan se den nå.

Filmen, som ikke har noe med det andre Punisher-makkverket med Thomas Jane, er en spesiell affære. Voldelig sådan, dog det dukker opp litt dialog innimellom – for de som liker slikt. Coveret lovte meg ganske mye. Deriblant stjerner. Men de biter over for mye, en rolle i Rome og en b-grøsser ikke er nok til at man blir en stjerne på noe som helst måte. Spesielt når karakterene stort sett er klin like. Harde guttebamser som er middels smarte og gråter en skvett når det passer seg.

Ray Stevenson spiller altså Frank Castle, hevneren med hodeskalle på brystet. Og en hjelm festet på hodet, som til forveksling ligner på hår, vet ikke helt hva stylistene har hatt i tankene. Etter en rimelig klein intro med photoshopfiltre og kraftfull musikk, får vi se karikerte mafianisser og Castles likvidering av disse, i noe som må være den mest latterlige scenen jeg noensinne har sett. Er det en voldskåt 14-åring som har regissert dette dillet? Blod, kniver og kuler flyr, der Castle blant annet henger opp-ned fra en lysekrone mens han spinner rundt, skytende med automatvåpen såklart. I slowmotion. Oppbrukt sier du?

Mer irriterende er det at de later som om det er et dyptpløyende plot med FBI og greier. Pretensiøst piss! I andre filmer med lignende galskap og karaktergalleri later de i det minste ikke som om det er en kunstfilm en Oscar verdig, som Smokin’ Aces og Sin City. Dialogen er merkelig og bærer preg av at skuespillerne er veldig klar over at det de sier er ren idioti. Stevenson spiller sin flateste rolle hittil, og jeg gidder ikke en gang snakke om hovedskurken, som er det mest patetiske forsøket på en erkeskurk noensinne.

Og hvorfor gi dette ut på blu-ray? Når de fleste scenene er filmet med et mystisk, mørkt og ‘grådig kult lizzåm’-filter, slik at du kan se hvert jævla korn på din HDTV, hvorfor gjør dere dette mot oss? Vi vil se skjeggstubbene til Castle og telle dem, ikke støv med grønn fargetone.

Det dukker opp en hel del filmer på kino i nær fremtid. Og noen er mer interessante enn andre. Hvem hadde trodd!?

Allerede i morgen kan akkurat DU gå på kino og se Knerten, i jakt på denne voldsomme sexscenen alle prater om. Som visstnok bare er at Lillebror har en underbukse på hodet mens han leker. For oss semi-gamlinger er det jo alltid artig å se barnebøkene man ble påtvunget, før man kunne skille bra og dårlig litteratur, bli til film. Men Åsleik Engmark som Knerten? OH LAAAWD. Han får meg til å ville implodere – eller hvis jeg tenker klart, få ham til å implodere – jeg syntes Bjørn Floberg burde være Knerten, ‘Erru redd elleeehr? Måkke værra redd gutten… Bare fordi jeg er en snakkende pinneeeEH!’

Ikke minst har vi Apatows siste krumspring, nemlig Funny People, med Adam Sandler i rollen som seg selv, hvis han hadde hatt navnet George Simmons. Sandler gjør nok en av sine vanligere roller som frekk nisse, og Seth Rogen spiller nok det vanlige pothodet med særs manglende sosial intelligens. Men det er jo alltid litt artig, er det ikke? Judd Apatow får det som regel til, etter min mening, og filmene varer som regel lengre enn de voldtatte ‘komediene’ som vanligvis spys ut, som knapt varer i 90 minutter. Er visstnok en must-see, men slikt gjør seg nok bedre på dvd i hjemmets lune rede.

Så har vi en sjanger mitt hjerte nært, ZOMBIEEEEZ! Zombieland, som virker som et lett plagiat av spillet Left 4 Dead, kommer den 23. oktober. Med avdankede Woody Harrelson i hovedrollen kan det enten bli artig og selvironisk, eller latterlig splatterdramatikk med platt dialog. Denne er litt vanskelig å bli klok på, iallefall før man har sett den. Zombier er jo et hett tema for tiden, og billige å lage. Bare sleng litt blod på Keanu Reeves si at han skal spille en eksentrisk friidrettsutøver, så subber han avgårde og stønner, slik vi kjenner ham fra alle andre filmer vi har sett ham i.

Det får vel være det. Resten av premierelisten er foreløpig rimelig uinteressant, så vi får ta en titt litt senere i måneden. Er nok en storfilm eller to på vel, er jo tross alt holiday season straks!

Jeg var under inntrykket av at vår felles bekjente, Bill, var rimelig død. Men jeg har tilsynelatende tatt grundig feil. The Bride’s hevntokt er nemlig ikke fullført, siden Tarantino nå snakker om en treer. Og hvis det faktisk er over, kall den i det minste noe annet.

Men vi kjenner alle Tarantino, så det blir vel et sammensurium av tilbakeblikk og evig kaos en spisshaket regissør verdig!

Så får vi se om iPod Touch’en min fungerer i wordpress imens. Assalam o’aleikum!

Her er traileren på den nye Nightmare On Elm Street-filmen. Reeeeeboooooot! Med selveste Rorschach som drømmeterrorist.

KAN bli bra, men Haley er ingen garanti.

We shall see.

Snart kinoaktuelle The Invention of Lying har med Hoffman i en cameo, noe han gjorde uten å betale. Han fikk nemlig følgende mail fra Gervais:

‘Dear Philip, please do my new film. There is no money as I spent it on testicular implants. But don’t think of them as my testicles, think of them as our testicles.’

Siden Hoffman har en humoristisk sans, fungerte stuntet glimrende. Noe å tenke på for dere der ute med lite penger. Humor vinner alltid!

TWC, som står bak blant annet Inglourious Basterds og Zack and Miri Make a Porno, må kutte kostnader. Ortenberg har bare jobbet der i rundt et år, med tolv år bak seg som distribusjonssjef i Lionsgate – hvor han bygget det opp fra å bli en lite, anonymt selskap til å bli et stort filmselskap som spyr ut dårlige splatterfilmer som min selverklærte bedre halvdel elsker å se på.

Det som bekymrer meg, er fremtiden til TWC. De produserer ofte Tarantino-filmer, om ikke alltid. Og selv om enkelte kanskje er uenig, så har uansett Tarantino laget min absolutte yndlingsfilm, nemlig Reservoir Dogs. Og hvem vet, kanskje det nå blir færre mesterverk å se fra den kanten. Onde tunger vil ha det til at hans siste film, Inglourious Basterds, ikke var bra, og må ta en del av skylden for underskuddet til TWC. Men disse tungene burde skamme seg hemningsløst. FY SEG!

BEAR JEW, I CHOOSE YOU! *kaste Pokéball*

HOMERUN ATTACK, GO!

Det vil si, de er ikke like som ham i stilen, det de derimot har til felles, er at de ikke klarer å spille mer enn en karakter. Jeg nevner jeg fleng, Justin Long, Shia LeBeouf og Michael Cera.

Long er en bablende, nervøs ungsau i alle filmer, som ikke har drag på damene. Bare se Die Hard 4.0, Accepted og Waiting.

Shia er rimelig lik, kvikke setninger og masse fjasing, og noe desperat i jakten på kvinnenes hellige gral. Som i Disturbia, Transformersmakkverkene til effektonanisten Michael Bay, og Indiana Jones and the Kingdom of the Poorly Made Prop.

Så har vi Cera. Nervøs, usikker og opphengt i logikk og normer. Som de to andre har han HELLER ikke hell med kvinner. Hans eneste karakter er å se i blant annet serien Arrested Development (som er en ekstremt undervurdert serie), Superbad, Juno og Year One.

Alt jeg vil ha, er litt variasjon. Burde ikke være så ufattelig vanskelig å unngå typecasting, gjør noe vågalt!